Ingvild

Ja, litt seinere ut med babykjøp denne gangen. Da kjøpte vi det første babytøyet i Brussel, ca 12 uker på vei. Denne gangen er jeg 22+2 uker.

Det har jo sine grunner, for vi trenger streng tatt ikke kjøpe stort med klær siden vi har tatt vare på ALT etter Lillemuffin. Men vi kommer nok til å kjøpe mer ull denne gangen, siden Lillenacho dukker frem litt senere på året.

Siden jeg egentlig har lengtet etter å titte litt etter småttisklær igjen så ble jeg glad for at Olav tilbød seg å bli med meg ut for å kjøpe det første plagget i dag. Føler også litt på at minstemann må jo få litt nytt han også, ikke bare bli en minikopi av alt storebroren hans var.

Dette settet falt Olav for. Sikkert fordi vi alle 3 er inni en "må se på alt som har med kjøretøy å gjøre"-periode om dagen. Larsiboi tar helt av bare han ser et stort kjøretøy og hans begeistring smitter nesten litt over. Jeg har lært mer om hva diverse kjøretøy heter det siste halvåret enn jeg har i hele mitt liv. Det neste blir vel å lære meg de riktige navnene på delene dems så ikke alt bare blir "den dingsen" ;)

Vi kjøpte også med en matchende siklesmekke, av den grunn at vi muligens får en gulpebaby igjen. For fyttifarao så mye gulp den første babyen våres kom opp med!!

I dag har vi vært i byen og feiret bursdagen til onkel Vegar. Siden det ikke går tog på gjøvikbanen denne helga er det buss for tog. Humpebuss.

Nå er vi endelig kommet hjem og er helt skutt alle mann. Så klart megaforsinket så er glad Lillekjeksen ikke slo seg vrang, det hadde tatt seg ut.

Her starter jeg og Lars Emil dagen med frokost på senga laget av Olavsen :)

Rakk ikke Fantorangen i dag siden vi var ute og gikk tur. Kom hjem til barne tv da, og i dag var det Ole Aleksander Filibom-bom-bom..

Episoden i dag handlet om at Bitteliten kom og Ole Aleksander ble storebror. Han dro på resturant med faren sin som ikke klarte å spise noenting. Her sitter jeg å griner og ser for meg hva Lars Emil gjør den dagen han blir storebror... Jeg får jo ikke vært sammen med han den dagen!

Straks kommer broren min og dama hans på filmkveld. Vi sitter ute å venter i sola :)

Jeg har spist så mye mat i dag at jeg er stappa mett og egentlig veldig kvalm. Men jeg tror den ene pølsa jeg spiste er veldig skyldig i det, for mini i magen hater nemlig pølser og det slår aldri feil på formen når jeg får i meg sånt. Egentlig veldig greit, for pølser er ikke akkurat det smarteste man kan få i seg...

Kunne ikke bedt om en bedre feiring. Når vi skulle gå i toget stoppet regnet opp og Larsiboi har vært i strålende humør hele tiden! Etterpå skal vi spise verdens beste Oma-mat, der også foreldrene til Olav invitert. Nå skal vi ta oss en liten dupp for å lade opp.

Bunaden som passet akkurat rundt magen er for lang i beina. Den passer forhåpentligvis bedre til jul og kanskje neste år? Jeg turte ikke ta sjansen på å presse meg inn i bunaden min, så det ble blå "nonne"-kjole som Olav kalte det. Brukte også hvit jakke og rødt sjal til, så ble det jaggu rødt, hvitt og blått.

Nå titter sola frem, som den alltid gledelig gjør etter et trist regnvær. Vi har planer om å teste ut rottingmøblene etterpå, men nå har Olav henta en is og sofaen kjennes veldig god ut. Var hos legen i går og fikk 100% sykemelding, for bekkensmertene har tatt helt av... Kjenner det veldig godt nå etter endel vandring. Men men. Ønsker dere alle en god feiring videre av dagen!

Ja, det var mye lettere å finne navn til Lars Emil, selv om det var vanskelig det også altså. Vi hadde jo mange vi likte, uten at vi følte at vi likte de godt nok. Jeg husker godt at navnet Oliver lå i bunken for maybe, men siden det poppet opp 3-4 Oliver rundt omkring oss mens jeg gikk gravid så måtte vi droppe det... Simon var også i kanskje-kurven. Og flere.

Vi har mange kanskje-navn nå også. Men jeg føler egentlig at jeg allerede har bestemt meg for et navn som ligger på førsteplass... Greia er bare det at jeg tror navnet som jeg har satt på andreplass kommer til å passe han bedre.. :/

Heheh, gjett om! Spesielt liker jeg oppførselen til folk jeg ikke kjenner så godt som ikke har fått det med seg og derfor må studere meg nøye uten at de tørr å spørre. Åååh, syns det er så morsomt at jeg ikke gidder å nevne at jeg er gravid og snakker heller om andre ting. Mohaha. Elsker det.

Hver gang den ildfaste forma våres skal smøres, så er det Lars Emil sin jobb. Men han har ikke alltid lyst til å slutte å smøre, selv om formen er ferdigsmurt...

Da finner mor frem en ny skål å smøre og smiler over at vi har jo tross alt en oppvaskmaskin og da kan jo enebarnet få smøre så mye han vil ;)

Blitt helt avhengig!

Buhu, bekkenet mitt. Merker det godt i korsryggen, ble nok litt sent i natt og lå nok altfor lenge i senga dag tidlig.